|
Sist oppdatert 12. januar 2005 |
|||
|
FAKTAARK 2 FRA ACIA-UTREDNINGEN:
Redusert havis vil begrense leveområdet for dyr som isbjørn, enkelte selarter, noen sjøfugl og mange andre arter som lever på undersiden av isen. Flere klimamodeller antyder at sommerisen kan bli redusert med 50 prosent eller mer innen slutten av dette århundret. Noen beregninger sier at sommerisen kan forsvinne helt innenfor samme tidsramme. Dersom helårsisen forsvinner helt eller delvis i den delen av Arktis som Norge tilhører, er det vanskelig å se for seg at arter som isbjørn og sel som er avhengig av is, kan overleve.
Isbjørn og sel må ha isdekke Isbjørnen er verdens største landlevende rovdyr, og den jakter i hovedsak ute på havisen. Hovedføde er sel, og isbjørnen er avhengig av isdekke for å finne nok mat. Isbjørnbinnene har vinterhi under dyp snø på land eller på havisen. Når de forlater hiet med ungene, har ikke mødrene spist på fem til sju måneder. Familiens overlevelse avhenger da av hvorvidt de lykkes i å fange sel, noe som igjen avhenger av isforholdene. Flere selarter er på sin side helt avhengig av is, fordi selene både føder og oppfostrer unger på isen, samtidig som de bruker isen som hvilested. Ringsel er sannsynligvis mest utsatt - fordi ringselens liv er sterkt knyttet til sjøis. Det samme gjelder også grønlandsselen.
Mindre is - dårligere helse Forskeres framskrivninger har flere ganger advart om hvilke følger nedsmelting av helårsisen i Arktis vil få for isbjørnen. Senere isdannelse på høsten og tidligere smelting av isen på våren forlenger isbjørnens fasteperiode. Dette minsker muligheten for å bygge opp fettlag som er nødvendig for at de skal lykkes med å formere seg. Isbjørnregistrering i vestlige Hudson Bay som er gjennomført siden 1981, viser sammenheng mellom kortere isperioder og den fysiske tilstanden til isbjørnene. Når isen går tidligere på våren, har bjørnene som kommer til lands, dårligere kondisjon, og isbjørnene som er observert i dette området, har hatt en nedgang på 15 prosent i både gjennomsnittsvekt og i antall isbjørnunger født i perioden 1981 til 1998. En vektreduksjon på 20-25 prosent vil innebære at disse dyrene ikke lenger kan reprodusere seg. Klimaendringer kan også forårsake mer direkte påvirkning på isbjørnens overlevelse. Økt mengde regn på vinteren kan gjøre at hiet kollapser. Hvis isen går tidlig på våren, kan dette også føre til at isbjørnen avskjæres fra jaktområdet sitt. En siste faktor som enkelte påpeker, er at hvite dyr vil ha vanskelig for å kamuflere seg i et landskap med stadig mindre snødekke. Antallet isbjørner rundt Svalbard og i Barentshavet ble ifølge Miljøstatus Norge anslått til mellom 3000 og 5000 dyr på 80-tallet. Ny telling av isbjørn pågår, og det er foreløpig uvisst hvordan status er i dag. Forskerne har så langt ikke meldt om dramatiske endringer. Arter flytter nordover Mange landdyr i Arktis - i tillegg til isbjørnen og selen - kommer sannsynligvis til å oppleve økt stress etter hvert som varmere klima endrer tilgangen deres på mat og begrenser de naturlige leveområdene deres. Sammenliknet med økosystemer i varmere regioner, har Arktis generelt færre arter med overlappende roller. Dette medfører at det kan ha viktige følger for én art dersom en annen art som er avhengig av denne, blir forflyttet eller forsvinner. Etter hvert som artene flytter leveområdene sine nordover, er arktiske landlevende arter i Nord-Norge, Sverige, Finland og Russland mest truet fordi de rett og slett ikke har noe sted å fl ytte til. Stripen med tundra mellom skogbeltet og havet er spesielt smal - og dermed er livet i disse områdene svært utsatt. Arktiske dyr på land omfatter små plantespisere som jordekorn, harer, lemen, markmus og store plantespisere som elg, reinsdyr og moskusokse. Kjøttspisere som røyskatt, jerv, ulv, rev, bjørn og rovfugl er en tredje gruppe. Også sjøpattedyr og vannfugl kommer sannsynligvis til å forflytte seg nordover med økt temperatur - og fugletrekk kan komme til å foregå tidligere på våren og senere på høsten hvis det blir varmt nok. Tilgang til mat og hekkeområder blir viktigste drivkraft for flyttemønsteret. Tining av permafrost kan skape nye eller større hekkeområder i form av nye våtmarksområder. Dette kan igjen føre til at ender og gjess trekker nordover tidligere på våren. Innvandrende arter - på godt og vondt Samtidig som noen arter er truet av varmere klima, kommer høyere temperatur til å øke artsvariasjonen i nordlige strøk, både på land og i havet. Nye arter vil komme til Arktis, og havfisket som bidrar til økonomien i regionen, vil kunne oppleve økt produktivitet. Men fugl og pattedyr som trekker nordover vil kunne bringe med seg nye sykdommer og parasitter som innebære nye trusler for arktiske arter. Arter som flytter nordover, kan også komme til å utkonkurrere de nordlige artene når det gjelder tilgangen til leveområder og mat. Dominoeffekt i næringskjeden Mose og lav er arter som er spesielt sårbare for oppvarming. Disse plantene er viktig vinterføde for reinsdyr og andre arter - og danner basis i viktige næringskjeder. Mindre mose og lav vil dermed få store følger opp gjennom økosystemet. Hvis reinsdyrbestandene minsker, vil dette igjen ha betydning for de artene som jakter på rein; ulv, jerv og mennesker. Også arter som spiser åtsel av rein - som polarrev og ulike fuglearter - vil merke konsekvensene. Siden noen lokalsamfunn er spesielt avhengige av reindrift, vil deres tilværelse også bli påvirket.
ACIA: Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) er en utredning der de åtte arktiske landene - Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA - har gjennomført en omfattende vurdering og analyse av hvilke konsekvenser klimaendringer vil kunne ha for miljø og samfunn i Arktis. Det fireårige prosjektet er gjennomført i regi av Arktisk Råd, og 250 forskere har deltatt. CICERO Senter for klimaforskning: CICERO Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo har av ACIA Norge fått i oppdrag å utvikle en rekke formidlingstiltak i forbindelse med lanseringen av resultatene fra ACIA-arbeidet. Tiltakene er gjennomført med støtte fra Miljøverndepartementet. Følgende faktaark er en del av de norske formidlingstiltakene innenfor ACIA-utredningen:
For mer informasjon:
Vil du vite mer om ACIAs arbeid og om klimaendringer i arktiske områder:
|
