|
Sist oppdatert 12. januar 2005 |
|
Funn fra ACIA - Arctic Climate Impact Assessment:Klimaet i Arktis - en forsmak på framtiden
Klimaet i Arktis endrer seg raskere enn i resten av verden. Den gjennomsnittlig årstemperatur i Arktis har økt om lag dobbelt så mye som på lavere breddegrader de siste tiårene, og vi ser klare tegn på oppvarming i Arktis i form av smelting av isbreer og havis og en kortere snøsesong.
– Oppvarmingen i Arktis er forventet å fortsette, og ytterligere arktisk oppvarming med 4-7 grader er sannsynlig de nesten 100 årene, sier direktør Pål Prestrud i CICERO Senter for klimaforskning. Prestrud er nestleder i den internasjonale utredningen Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) som blir offentliggjort denne uka. – Temperaturøkningen i Arktis er om lag det dobbelte av hva som forventes globalt i samme periode, og det som skjer i Arktis kan være et barometer på de globale klimaendringene, sier Prestrud. ACIA-utredningen som er gjennomført nesten 300 forskere i åtte arktiske land over en fireårsperiode bestyrker tidligere funn om global oppvarming. Ringvirkninger Forbrenning av kull, olje og gass er blant de aktivitetene som har medført økte globale konsentrasjoner av karbondioksid i atmosfæren. Og det er bred vitenskapelig enighet om at disse utslippene er årsak til det meste av den globale oppvarmingen. – Oppvarmingen i Arktis har også ringvirkninger for resten av verden. Snø og is i Arktis reflekterer solstråler, og når snø og is smelter, avdekker dette mørkere land og havoverflate. Dette øker absorpsjonen av solvarme og bidrar til ytterligere oppvarming av jorda, sier Pål Prestrud. I framtiden kan vi regne med at det vil regne og snø mer, vintrene blir kortere og varmere og både is- og snømengde blir mindre. Økt smelting av isbreer og økt tilførsel av vann fra elver tilfører mer ferskvann til havet, noe som hever det globale havnivået og muligens kan redusere sirkulasjonen i havet som sørger for å bringe varme fra tropene til polområdet. Tregrensen beveger seg Både planter og dyr i Arktis påvirkes av klimaendringer. Vegetasjonen i Arktis vil endre seg med økt oppvarming, og tregrensen er forventet å bevege seg nordover og oppover. Skoger vil dermed erstatte betydelige deler av det som nå er tundra. Tundra vil igjen bevege seg inn i det som nå er polar ørkenen. – I tillegg til at oppvarming i Arktis får konsekvenser for planter og dyr i nord, vil endringer i arktisk klima også kunne få konsekvenser for det biologiske mangfoldet i andre deler av verden, sier Pål Prestrud. – Mange arter som har tilhold i Arktis om sommeren trekker sørover til andre områder om vinteren. Isbjørnen truet På grunn av redusert mengde havis vil det marine leveområdet for isbjørn, for sel som lever på is og for noen sjøfugler bli kraftig redusert. Noen arter er truet av utryddelse. Andre arter – som reinsdyr og trekkfugler – vil sannsynligvis oppleve økt klimastress på grunn av at oppvarming endrer tilgangen deres til beiteområder og hekkeområder og de har liten mulighet til å flytte seg nordover. – Vi har et fantastisk dyreliv både på og under isen i Arktis – Det er vanskelig å se for seg at isbjørn og sel som lever på isen kan overleve som arter dersom helårsisen i Arktis forsvinner helt eller delvis, sier Pål Prestrud. Urfolk opplever omfattende klimaendringer Direktør Lars Otto Reiersen i Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) har vært i ledelsen for ACIA-utredningen. Han understreker det unike i selve prosessen omkring utredningen. – Det har vært en fantastisk prosess der forskere og urbefolkning har samarbeidet. Urfolks kunnskaper og observasjoner er en viktig kilde til informasjon om klimaendringer. Sammen med informasjon fra vitenskapelig forskning indikerer denne kunnskapen at betydelige endringer allerede er skjedd, sier Reiersen. Mange urfolk er avhengige av jakt på isbjørn, hvalross, sel og rein og av reindrift, fiske og sanking. Dette er ikke bare en måte å skaffe mat og støtte den lokale økonomien på, men også et grunnlag for kulturell og sosial identitet. Endringer i artenes utbredelse og tilgjengeligheten til disse artene, mindre forutsigbart vær og mindre trygge reiseruter på grunn av vekslende is- og værforhold, utgjør til sammen alvorlige utfordringer for både helse og tilgjengelighet av mat. Nye ressurser Økt tilgang til arktiske ressurser som olje og gass kommer til å bli en konsekvens av at havisen i Arktis minsker. 25 prosent av verdens oljeressurser befinner seg trolig i de arktiske områdene. – Nedsmeltingen av isen åpner nye sjøruter mellom Europa og Asia. Dette betyr at reisetiden forkortes med omtrent to uker på denne strekningen. På den andre siden vil det gjøre mulighetene til å drive tradisjonell jakt og fangst vanskeligere for urfolk i Arktis, påpeker Lars Otto Reiersen i AMAP. ACIA-utredningen understreker at spørsmål vil melde seg omkring suverenitet, sikkerhet og trygghet. Økt framkommelighet på havet i nordområdene kommer også til å kreve sosiale, kulturelle og miljømessige hensyn. Marine fiskerier i regionen vil sannsynligvis også bli mer produktive, mens ferskvannsfisket som er viktige i lokal diett sannsynligvis kommer til å lide under klimaendringene. Også tradisjonelle arter i oppdrettsanlegg er følsomme overfor temperaturøkninger utover et par grader. Beslutninger som blir tatt om utnyttelse av ressursene i Arktis kommer til å bli avgjørende for hvilke konsekvenser klimaendringene får for livet i havet. – Klimaendringer og økt frekvens av ozonhull vil også være med å øke forurensningene i Arktis, sier Lars Otto Reiersen i AMAP. Fakta om ACIA: ACIA-utredningen Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) er en utredning der de åtte arktiske landene - Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA - har gjennomført en omfattende vurdering og analyse av hvilke konsekvenser klimaendringer vil kunne ha for miljø og samfunn i Arktis. Det fireårige prosjektet er gjennomført i regi av Arktisk Råd, og mer enn 250 forskere har deltatt. Vil du bestille rapporten?
Overview report (engelsk versjon) kan bestilles på Cambridge University
Press:
Deler av den vitenskapelige rapporten er tilgjengelig på ACIAs websider Mer informasjon om hovedfunnene i ACIA-utredningen:
For ytterligere informasjon:
Informasjonsleder
Tove Kolset |
